Etter selv å ha dressert noen hunder og sett en mengde av andres hunder er det to ting som skiller seg ut som hovedproblemene når man skal dressere sine hunder. Ro i oppflukt og reising. Ofte henger det siste sammen med det første. Hadde jeg hatt en sikker metode som reparerte trege reisere hadde jeg vært millionær idag.

Da jeg begynte med hund var det mange erfarne som sa til meg at, "du må dressere hunden ferdig hjemme". Jeg kunne ikke fatte hvordan jeg skulle dressere hunden rolig i fugl all den tid den ikke hadde sett noen enda. Etterhvert skjønte jeg hva meninga med dette var. Hvis hunder lyder i 9/10 tilfeller i mer eller mindre uprovoserte situasjoner hjemme kan man egentlig bare glemme å dra til fjells hvis man har håp om at den skal være rolig i oppflukt. Det å løpe etter fugl er den helt ultimate glede for de aller fleste fuglehunder. Erfarne hundefolk vet om hunden er rolig i oppflukt før den har sett ei rype fordi grunndressuren sitter. De er såpass under huden på hunden og vet at det i verste fall trengs små korreksjoner. Det er nettopp dette vi kaller lederskap, det å kunne tilføre hunden en ukjent provokasjon og vite at den vil adlyde kommandoer også i disse situasjonene.

Det finnes utallige metoder og meninger om veien til å få hunden rolig i oppflukt så jeg skal ikke si så mye om dette. Jeg skal heller si litt om hvilke feil som kan gjøres og hvilke feller man kan gå i.

Den klassiske fella er å dra til fjells med en udressert hund. Nybegynnere har en tendens til å måtte komme seg til fjells så fort som mulig. I seg selv er ikke dette nødvendigvis galt men om man i tillegg forventer at hunden skal adlyde krasjer det fullstendig. Hvis du vet at hunden ikke setter seg i en så provosert situasjon så hold deg hjemme eller la hunden gjøre som den vil uten at du sier noe som helst. Det siste krever disiplin og struktur og er et ledd i en lengre plan hvor man vet at hjemmedressur og lederskap vil falle på plass etterhvert .

Man tar snarveien og oppsøker noen med tamfugl. Med line på hunden og full kontroll over alle situasjoner som kan oppstå lærer hunden fort at det ikke nytter å løpe etter. Den lærer også samtidig at det er lina som hindrer den i å få lov og det er best å høre etter når far/mor er 10 meter unna. Eieren tenker der og da lite på at det trengs 4 kommandoer for å få hunden til å gå å legge seg på plassen sin hjemme, hunden er jo rolig i fugl!

Tamfugl egner seg etter min mening kun til:

-standtrening for hunder med svakt standinstinkt
- litt råe hunder som begynner å nærme seg 2 år og som har en tendens til å ta opp fugl selvstendig
- støkktrening for hunder som i utgangspunktet er godt dressertre
- hjernevasking på ro i oppflukt av valper/unghunder(krever nesten at man har fugl selv)
- kan hende det finnes metoder for å reparere trege reisere, faren for tilbakeslag er imidlertid stor. Reis bør unngås i det store og hele i forbindelse med tamfugl

Så over til reising. Jeg vil påstå at absolutt alle hunder reiser fugl. Om dette stemmer vil det si at alle trege reisere er et resultat av feildressur. Så kan man legge til at noen individer er så disponert for å bli trege at det er nesten umulig å unngå. Disse vil vi vel helst ikke bruke i avl.

Altså, hvordan unngå å ødelegge reisen? Eller kanskje det er bedre å spørre hvordan man ødelegger den.

Først og fremst bør man vel evaluere seg selv. Hvordan oppfører jeg meg på vei opp til hunden og hvordan oppfører jeg meg når jeg ber hunden reise? Her vil jeg anbefale å gå rolig og behersket opp til hunden, ikke løp!(unntaket her kan være på jaktprøve hvor jeg spesielt på vinteren kommer meg raskt innenfor en avstand hvor dommeren vil godkjenne situasjonen for så å stå der å vente med de siste 35 meterne til dommer kommer opp). Og for all del, hold kjeft! Man opplever stadig folk som roper ROLIG, ROLIG til hunder som står i stand, dette bør forbeholdes hunder som er helt på kanten til å ta opp fugl selvstendig. Her bør man kjenne sin hund meget godt men til unge hunder vil jeg fraråde å si noe da dette med avstand til fugl er noe den selv må finne ut av. Og skulle det nå være en tomstand har du virkelig gjort det store. Sjansen for at hunden nå tar flere tomstander er rimelig stor. Dessuten vil du vel at hunden skal følge på fugl som beiner unna?! Det samme kan også sies om de som roser hunden sin i stand. Hvorfor rose en hund i stand? Den er skapt til å ta stand og dette er ingen sensasjon eller noe som trenger belønning. Du risikerer akkurat det samme som den som roper ROLIG. Er det tomt blir det feil og beiner fuglen unna blir det feil. HOLD MUNN!

Den mest vanlige måten å ødelegge reisen tror jeg er ved å korrigere hunden i en fuglesituasjon. Dette er egentlig en følgefeil da man i utgangspunktet ikke skal være nødt til særlige korrigeringer i en fuglesituasjon. Ved for hard korrigering kan hunden vegre seg neste gang den får beskjed om å reise. En annen konsekvens kan være at hunden tar flere tomstander i frykt for å gjøre feil, tross alt ble det ganske ubehagelig sist. Andre enda mer alvorlige feil er "blinking", dvs. hunden bevisst unngår fugl ved å ikke ta stand og forlate området eller komme inn til fører. Eller "ringe", dvs. unnlater å reise fugl men korrigerer til ny stand ofte ved å sirkle rundt fugl til ny stand hver gang reisingsordre blir gitt.

Line nevnes ofte som et verktøy for å kontrollere situasjonen. Line kan sammenlignes med en dummy for aversjonsdressur på sau. Egentlig burde det henge en linestump etter hunden døgnet rundt hvis man bruker dette i fuglesituasjoner. Min erfaring med line er mest negativt. På en av hundene min for en god del år sia skjedde følgende: Hunden står og jeg kommer opp og tar tak i lina. Dette var hundens aller første faste stand. På ordre reiser hunden meget djervt, i det kullet spruter i alle retninger var det slutt på lina og hunden havner på ryggen. Resultat: fullstendig låsing i stand 3-sifret antall timer med hjernevasking av ny ordre for reis som aldri ble særlig djerv. Senere har jeg funnet line overflødig da senere hunder har oppført seg bra i de situasjonene jeg har vært så nært at lina kunne hatt en effekt.

For å avslutte med utgangspunktet for reis. Jeg sa at alle hunder reiser fugl. Hvorfor skal man da på liv og død ha hunden til å reise i en fase hvor ro i oppflukt er det viktigste? Dette er å blande 2 elementer hvor det ene lett kan påvirke det andre. Hvis man tar vekk reisen ved å ta opp fugl selv har man unngått en feilkobling hvor kommando for ro kan overføres til vegring for reis. Eller at reisinga i seg selv gjør det verre å få til ro i oppflukt. Tar man opp fuglen selv vil man være i en posisjon(foran) hvor det er lettere å få roet hunden, den må nå tross alt som regel løpe forbi deg for å løpe etter fugl. Det er mye lettere å stoppe en hund som står i ro enn en som allerede er i bevegelse. Når man så er komfortabel med ro i oppflukt og har fått en gjensidig trygghet i hva som skal skje når det letter fugl kan man innføre reis.

For mange erfarne vil det finnes snarveier eller forbedringer i forhold til de tingene jeg her ramser opp. Disse mer erfarne har jeg heller ingen intensjon om å diskutere med, de får det til på sin måte uansett. Men for de mer uerfarne kan det være en del ting å hente her. Hunder lærer via assosiasjoner og vranglære er også lære. Ofte er hunder så enkle at det er vanskelig for oss å se hva vi har gjort galt i hvilke situasjoner. Håper noen drar nytte av disse tipsene.

"Egon".